fredag 28. januar 2011

Til minne om min kjære mamma


Om du hadde fått leve mamma, så hadde du fyllt 83 år i dag. Om ikke du hadde dødd fra oss for to og et halvt år siden, så hadde du fått vært sammen med dine to nydelige oldebarn. Om ikke kreften hadde spist deg opp på tre uker, så hadde vi sittet her ved kjøkkenbordet mitt og skravlet om alt mellom himmel og jord.

Mamma, Jeg savner deg sånn. Jeg har akkurat vært på graven din å tent et lys for deg. Minnene strømmer på, og jeg kjenner meg så uendelig trist. Det er så mye jeg skulle snakket med deg om. Jeg trenger noen gode råd mamma. Slike råd som bare du kunne gi meg.
Jeg er den lille jenta som trengte et hjem da min mor ikke kunne gi meg det. Jeg er den lille jenta som du tok til deg og elsket betingelsesløst i over 40 år. Jeg er den lille jenta som du tørket tårene til når verden gikk meg i mot.

Hvor er du nå mamma? Er du en engel i himmelen? Om de finns, så er du helt klart en av dem. Du var jo en engel mens du levde kjære mamma. Jeg savner deg sånn.
Snart skal vi flytte mamma. Hadde du levd, så hadde vi sikkert kjøpt leilighet til deg i samme blokka. Vi har jo, med unntak av noen få år, alltid bodd nære hverandre.

Du elsket dine 4 barnebarn. Og de elsket deg tilbake. De savner deg også. Vi snakker ofte om det. Du fikk oppleve å bli oldemor, men du døde ikke så lenge etter Leon ble født. Du fikk ikke oppleve Emilia. -Den lille solstrålen vår som bor i Danmark.



Mamma, Jeg savner deg sånn. Hver dag tenker jeg på deg. Merethe skrev et dikt til din begravelse mamma. Her er diktet:



Evig

Gjennom hele mitt liv har du vært der
 Som en trygghet
Som en ro
Som en glede
Dine ord har ledet meg gjennom livet
For meg er du visdom
Dine øyne har smilt mot meg og oppmuntret meg
For meg er du varme
Din latter har trillet gjennom luften
For meg er du glede
Du er godhet
Du er skjønnhet
Du er evig i mitt hjerte

Tårene minne triller når jeg skriver diktet  mamma.  Savnet renner som ei sur elv gjennom kroppen min og vil ikke slippe taket.  Jeg skal brygge meg en kopp te nå kjære mamma, og finne fram strikketøyet mitt. Hvil i fred du. –Du er evig i mitt hjerte.

6 kommentarer:

  1. Tårene trille her også. Tenker på deg hver dag, Bestemor. Er glad for at du er her og passer på meg og min lille Emilia. <3

    SvarSlett
  2. Åh, tårene triller på meg og...
    God klem fra meg

    SvarSlett
  3. Hei Irene og takk for koselig hilsen hos meg!

    Et varmt og nydelig innlegg du har laget til minne om din mamma. En tror liksom at de alltid skal være der for oss, fint med en påminnelse om å sette pris på sine nærmeste. Så uendelig trist å miste noen som står en så nær. Da er det godt at man har mange gode minner å se tilbake på.

    Klem fra Gry

    SvarSlett
  4. Så fine ord om mamma`en din, jeg føler med deg. Men mamma`er dør ikke -de blir stjerner på himmelen, har jeg hørt.

    Klem Jenny

    SvarSlett
  5. Hei Irene, takk for at du vil følge meg og bloggen min ;-)
    Så nydelig du skriver om din mamma! Jeg kjenner igjen alle følelsene siden jeg selv mistet pappaen min for 1 1/2 år siden. Vi stod hverandre så nær. Savnet er stort.. Heldigvis har vi gode minner, og dem tar vi med oss videre. Men livet blir aldri mer helt det samme. Jeg tror absolutt at våre kjære er med oss videre. Så mammaen din følger nok med deg. Klem, Turid

    SvarSlett
  6. Hei. ser din side her, føler med deg, det er så trist å miste ein man er glad i, ingenting kan måles opp til hva de vonde følelsene i kropp og sjel føles.. det er are rett og slett såååå utrolig vondt, det å ikke få den personen hjem i livet igjenn....
    grunnen til jeg skriver til deg er at jeg selv mista min mor 20 des 2012 ...
    jeg er i stor sorg... ennå... uff... min mor fikk også kreft, hun var så trøtt og sliten i mange måndter, vi var ikke klar over da det var kreft, plutselig bestemte vi oss at vi måtte få henne på sykehus for ein sjekk, da hun på sluten begynte å snøvle og vi forstod det var noe veldig galt, sa til min kjære mor at hun skulle til sykehuset for å bli frisk til jul.... :( sånn gikk det ikke ... hun døde 1 uke senere.... bare 67år :( den siste samtalen jeg hadde med henne var... jeg er glad i deg mamma, hus svaret : jeg vet det...... :/ det er brennt inn i minnet de siste ord..... jeg savner henne så mye... jul og nytt år ble ikke noe koselig iår og savnet blir bare større og større..... forstår deg veldig godt om hvordan du har det og selv om vi ikke kjener hverandre føler jeg veldig med deg...
    det viktigste er å fokusere på minner og ta godt vare på de minner man har fremover i livet, og ta kjempe godt vare på de nærmeste man har... :)
    ønsker deg ein fin sommer 2013 :) klem ivar.v ps: hvis du vil snakke ivarleonard@hotmail.com

    SvarSlett

Hei. Hyggelig om du kommenterer. Ha en fin dag!