mandag 31. januar 2011

Askebegrene. Hva kan vi bruke dem til?

Jeg har mange fine askebeger Arvet mange i krystall etter mine foreldre. En gang var askebeger en viktig gjenstand i de fleste hjem. Nå ser vi dem ikke lengre. De står kanskje i skap, eller i mørke boder. Ikke at jeg tror at askebegre har følelser altså, men det er jo faktisk mulig å la de bli nyttige igjen.
Jeg er jo i den situasjon at jeg må kvitte meg med en del saker og ting. De store krystallaskebegrene som ligger i esker på loftet må enten bli med på lasset, eller fjernes. Har de noen nytteverdi? 


Jepp. Jeg satte opp et par på kommoden inne på soverommet, og plasserte noen smykker i dem. Der kom de til sin rett. Alle krystallaskebegrene blir med på flyttelasset. Skal finne steder å sette den, og gjenstander å legge  oppi dem.















Så var det de små kuvertaskebegrene.


 De har jeg flere serier av. Noen er det seks av, og andre er det åtte av. Disse egner seg utmerket som et nyttig lite hjelpemiddel til teen. De kan settes over koppen, så blir den ikke nedkjølt mens den trekker. OG all aromaen i teen blir der. Så kan den settes ved tekoppen og benyttes til å legge teposen eler tesilen på.  Det finnes sikkert andre bruksmåter for disse askebegrene også, men mine brukes til dette formålet.











Så må jeg vel finne fram en pappeske og merke med "Askebeger", slik at alle er garantert å bli med på flyttelasset. 

fredag 28. januar 2011

Til minne om min kjære mamma


Om du hadde fått leve mamma, så hadde du fyllt 83 år i dag. Om ikke du hadde dødd fra oss for to og et halvt år siden, så hadde du fått vært sammen med dine to nydelige oldebarn. Om ikke kreften hadde spist deg opp på tre uker, så hadde vi sittet her ved kjøkkenbordet mitt og skravlet om alt mellom himmel og jord.

Mamma, Jeg savner deg sånn. Jeg har akkurat vært på graven din å tent et lys for deg. Minnene strømmer på, og jeg kjenner meg så uendelig trist. Det er så mye jeg skulle snakket med deg om. Jeg trenger noen gode råd mamma. Slike råd som bare du kunne gi meg.
Jeg er den lille jenta som trengte et hjem da min mor ikke kunne gi meg det. Jeg er den lille jenta som du tok til deg og elsket betingelsesløst i over 40 år. Jeg er den lille jenta som du tørket tårene til når verden gikk meg i mot.

Hvor er du nå mamma? Er du en engel i himmelen? Om de finns, så er du helt klart en av dem. Du var jo en engel mens du levde kjære mamma. Jeg savner deg sånn.
Snart skal vi flytte mamma. Hadde du levd, så hadde vi sikkert kjøpt leilighet til deg i samme blokka. Vi har jo, med unntak av noen få år, alltid bodd nære hverandre.

Du elsket dine 4 barnebarn. Og de elsket deg tilbake. De savner deg også. Vi snakker ofte om det. Du fikk oppleve å bli oldemor, men du døde ikke så lenge etter Leon ble født. Du fikk ikke oppleve Emilia. -Den lille solstrålen vår som bor i Danmark.



Mamma, Jeg savner deg sånn. Hver dag tenker jeg på deg. Merethe skrev et dikt til din begravelse mamma. Her er diktet:



Evig

Gjennom hele mitt liv har du vært der
 Som en trygghet
Som en ro
Som en glede
Dine ord har ledet meg gjennom livet
For meg er du visdom
Dine øyne har smilt mot meg og oppmuntret meg
For meg er du varme
Din latter har trillet gjennom luften
For meg er du glede
Du er godhet
Du er skjønnhet
Du er evig i mitt hjerte

Tårene minne triller når jeg skriver diktet  mamma.  Savnet renner som ei sur elv gjennom kroppen min og vil ikke slippe taket.  Jeg skal brygge meg en kopp te nå kjære mamma, og finne fram strikketøyet mitt. Hvil i fred du. –Du er evig i mitt hjerte.

onsdag 26. januar 2011

Kjøkken er viktig

Jeg funderer masse på hvilket kjøkken jeg skal velge i leiligheten. Vi får åpen løsning inn til stuen, så materialvalget blir viktig. Utbygger har valgt et italiensk kjøkken som har mange modeller å velge mellom. Men hva i huleste skal jeg velge? Hvitt og tradisjonelt? Lyst tre? Sortbeiset eik? Hvit høyglans? Mørkt tre? Grått? Kombinasjon? 
Om to uker skal vi på tilvalgsmøte med utbygger. Da får vi vite litt mer om hva vi har å forholde oss til. Det blir spennende. Men herrejemini så vanskelig det skal bli å velge kjøkken









Kom gjerne med innspill kjære bloggevenner. Trenger råd og tips i bøtter og spann

Hilsen Irene

lørdag 22. januar 2011

Listen to your body...

..står det på den nye pulsklokka jeg kjøpte meg i dag. Og jeg skal lytte til kroppen min. Jeg må det. Jeg har nemlig en kronisk lungelidelse, som gjør det vanskelig for hjertet mitt å pumpe blod ned i årene i lungene. Jeg spiser mengder med piller, men det som bidrar mest til at jeg kan stå opp hver morgen og leve et normalt liv med familie, jobb og hus og hjem, er nok trening.


 Jeg hadde i november et fire ukers opphold på Glittreklinikken lungesykehus. Der fikk jeg tilpasset et treningsprogram som var skreddersydd til min form. Nå følges dette opp av fysioterapeut i nærheten av der jeg bor, og jeg trener med ham to-tre dager i uken. Jeg merker stor forskjell på helsen min fra den gang jeg var inaktiv og til det jeg kan prestere i dag. Foreløpig greier jeg vel ikke å yte mer enn en gjennomsnittlig sofasliter, men framskrittene skjer smått og sikkert. Jeg fikk tips fra fysioterapeuten om å trene med pulsklokke fordi det gir meg en bedre kontroll over utholdenhetstreningen. Og i  går stilte jeg med lånt pulsklokke og fatta poenget med det. Jeg syntes selv at jeg presterte ganske bra, og mente ved øktens slutt at om jeg hadde vært en frisk person, så måtte jeg vel vært like sprek som hu Marit Bjørgen. Nei, sa fysioterapeuten. - Du hadde vel vært mer som hu Johaug du. Haha... Så var det bare å komme seg hjem å sette dådyrøya i den snille mannen min, og vips, så hadde jeg fått egen pulsklokke.



Ønsker alle ei flott og oppbyggende helg.

tirsdag 18. januar 2011

Bygginga er i gang

I går observerte jeg at bygging av leilighetene har kommet i gang. Nå er det 15 måneder til inflytting dersom alt går etter planen. Det høres lenge ut, men når jeg tenker på detaljer får jeg nesten angst. Det er mye som skal ordnes og det er mye å tenke på. Mange netter hvor jeg skal ligge å møblere en leilighet inne i hodet mitt. Jeg har spennende måneder framfor meg, og de skal jeg dele med dere.



Ønsker mine lesere en fantastisk dag!

torsdag 13. januar 2011

Blogg i ny drakt

Jeg er relativt lite dreven i denne bloggeverdenen, men har nå (med bittelitt hjelp) fått til å lage en litt personlig vri på bloggen min. Dette var i grunnen ganske moro, så med min stilusikkerhet vil nok denne også endres litt etter hvert. Men enn så lenge, blir den som dette.
Regner med at familiens ekspert på headere og maler (Camilla Fredrikke) kommer ilende til for å berge mamman sin fra katastrofe om det er for ille.

tirsdag 11. januar 2011

Ønsker tips til en liten venninneoppmuntring

En av mine venninner har det rimelig tøft for tiden. Jeg skal stikke innom til henne en dag, og ønsker å ta med en liten oppmerksomhet. Gjerne noe jeg kan sette sammen selv. Kan noen av dere kreative damer der ute komme med tips og lenker til meg?

mandag 10. januar 2011

Morgenstund har gull i munn

Det er herlig å våkne uthvilt tidlig på morgenen av verdens fineste kjærestemann som serverer te på senga. Deilig å sløve litt under dyna mens tekoppen nytes, før en må oppe og hoppe.  En kjapp frokost, og så en ny kopp te etter at gutta mine har dratt på jobb.



Dette var en kopp Anti-aging tea, som min datter har kjøpt til meg i København. Den hadde en liten rosenknopp, som sikkert hindrer alderen i å innta kroppen min :-)
Neste post på programmet er ei treningsøkt hos fysioterapeuten min, før dagens arbeidsdag starter.

Ønsker alle en fin dag!!

Irene vil ha vår

Jeg lengter etter våren. - etter sola som forsiktig banker på vinduene. Lengter etter lyden av sildrende vann, bjørk som spretter, og den første hestehoven  som forsiktig titter opp for å sjekke om det er trygt å strekke seg mot solen. Jeg lengter etter å dra til hytta vår ved sjøen og nyte alle inntrykkene, nyte freden og senke skuldrene. Lage god mat til kjærestemannen og meg selv... Nyte vin foran peisen... Ja dette er gode drømmer en mandags ettermiddag.




fredag 7. januar 2011

Et hjertesukk om blogging

Jeg følger nøye med på det meste som rører seg når det gjelder sosiale medier. Bruker det i markedsføring på jobben, og er ivrig på Twitter og Facebook. I tillegg har jeg lest blogger i flere år. -Forskjellige blogger. Jeg har to døtre som blogger med ulike temaer og utgangspunkt, og jeg synes det er kjekt å følge en del av de unge bloggerne. Det som skremmer meg er noen av de unge motebloggerne, gjerne  tidlig 20-åra, som har en utrolig påvirkningskraft på sine unge tilhengere. Det er nesten som en slags gudedyrkelse der ute. Skinnmagre og tilsynelatende vellykkede unge kvinner som er sponset fra topp til tå av kosmetikk og motebransjen, blogger i vei om fantastiske produkter som kanskje ikke fungerer i det hele tatt. Fjortiser løper og kjøper. På tilbakemeldingene på bloggene kan man lese at de unge tilhengerne streber etter å komme med de kuleste kommentarene. Det har i flere år vært diskutert reklame og påvirkning. Sigaretter forsvinner ut av synsfeltet på butikkene for å hindre påvirkning, men dette fenomenet kan ingen fysisk hindre. Skremmende. Jeg har lyst til å høre synspunkter på dette.
Ha en fin og påvirkningsfri dag!

torsdag 6. januar 2011

Hver ny ting vil kreve en ny plass




Jeg føler at jeg må ha en plan for hver ny ting jeg skaffer meg. I min totalt forvirrede verden av stilarter er dette en stor utfordring. Jeg har jo et kjøpe gen som rasler hver gang jeg er i nærheten av en butikk. Tror jeg bare må handle ting som kan brukes opp.
Hvordan i herrens navn skal jeg greie å få plass til alt? Jeg skal jo strengt tatt ikke fylle opp den leiligheten heller. Litt av hensikten med denne flyttinga er jo nettopp å kvitte seg med gammelt skrot. Det skal nok gå ganske greit. Utfordringen vil vel ligge i å ikke skaffe seg så mye nytt. Til jul fikk vi noen lekre håndklær. De ble lagt i en kasse. Har bare superlyst til å kjøpe flere nye håndklær å legge i den kassa. Men hva er hensikten? Vet jo ikke hvordan jeg vil ha badene i leiligheten. Har ikke bestemt farger på fliser og innredning enda. Mye å velge i der ute...

Blått bad kanskje?


Eller hva med gult?


 Lilla prikker må vel bli fint?

 Gladbad?
 Kanskje rødt?

Jaja. Det er en verden full av farger og materialer der ute. Jeg er i den situasjonen at jeg kan velge. Heldigvis er det enda en stund til

onsdag 5. januar 2011

Fanagenser til Emilia



Jeg har strikket Fanagenser til mitt barnebarn Emilia. Den lille tulla bor i Danmark, og da er det jo kjekt å ha Norsk genser i Danske farger.


Genseren har vært ferdig en stund. - Eller nesten ferdig da. Det er jo den monteringa som har en tendens til å bli utsatt. Men nå er genseren ferdig, og den stolte eieren viser den villig fram til alle.

Kreative lyspunkt




Fra min barndom husker jeg at min mamma hadde en del artige lamper. Disse var gjerne laget av flasker og diverse andre nyttegjenstander. Det var også en der som var laget av en vinballong. Husker godt da en venninne av mamma gikk lampeskjermkurs. -Alt det fine hun lagde...
Disse bildene setter meg i litt nostalgisk og godt humør. Kreativiteten her er det ikke noe å si på. Her er det mange gøyale lamper..
















tirsdag 4. januar 2011

Av og til kjennes det som om alt skal endres


Jeg har aldri vært helt hekta på interiør, men har blitt helt besatt etter at vi kjøpte den leiligheten. Tenker hele tiden på hvordan ting skal bli og hva jeg skal kjøpe. Jeg leser det jeg kommer over av interiørmagasin og interiørblogger. Inne i hodet mitt hersker et stilkaos som mangler sidestykke.
Kommer jeg til å forandre på alt tro? Ta bare jula. Jula mi er i rødt og gull. Det har den vært i mange år. Jeg hadde en snål periode med noe blått og sølv, men det er noen år siden. Jeg lurer på hvordan jula vil se ut når vi får leilighet.


Vil jula bli akkurat slik som den er her i huset? Rød og gull?


Eller havner jeg utpå i en eller annen fargegalskap fordi min stilforvirring er komplett?



Eller blir det en vakker stil der hvitt og sølv dominerer?

Dette kan bli interessant. Slike ting og farge og fassong på skoskap greier å holde meg våken om nettene. Håper det går litt over etter hvert. Slitsomt å ha det sånn i halvannet år til.
Fatet med de hvite lysene er arrangert av min datter Perlen

Hva har vi gjort?

Det spørsmålet stiller vi oss ofte for tiden. Det er nå noen måneder siden vi bestemte oss for at vi skulle selge huset vårt som vi har hatt i 23 år og ungenes barndomshjem. - En stor og skummel avgjørelse for oss som enda ikke er 50 år. Men med et hus som er tre etasjer og laget for det livet vi levde før -med 4 unger, ble det veldig mye tom plass da de tre eldste var flytta ut, og vi bodde igjen med en 19 åring som disponerer en hel etasje til rot og kaos.

Vi lekte ei stund med tanken på å slippe vedlikehold, plenklipping og snømåking, og erstatte det med 4 vegger, gulv, tak og ei bod... OG oppvarmet garasje. Men det er ofte langt fra tanke til handling. Det har faktisk alltid vært langt fra tanke til handling her i gården. Bortsett fra den gangen da vi fant et boligprosjekt med en leilighet vi likte. -en leilighet som hadde de små detaljene vi ønsket oss. Kanskje hadde vi håpet at vi aldri ville finne en leilighet som passet oss, men det gjorde vi altså en oktoberdag i 2010, og da gikk det kjapt. Jeg blir lett revet med, men den sindige mannen min sitter som regel litt tryggere på pinnen sin. Dog ikke denne gangen. Plutselig og vips... så hadde vi fått bankgaranti, og en vips til, så hadde vi skrevet kontrakt på en leilighet som enda ikke er påbegynt.



I halvannet år skal du få følge meg og min mann i prosessen fra slott til kott. Du skal få ta del i mine sorger og gleder over å kvitte meg med gamle ting, og skaffe meg nye. Utålmodigheten min når bygginga tar tid. Usikkerheten min på om vi har gjort det rette. Jeg vil trenge din hjelp til å finne en stil til den nye leiligheten, slik at jeg og min mann kan trives der. Kanskje går du med gryende planer om å flytte til leilighet selv? Uansett håper jeg at denne bloggen kan være til hjelp for meg i denne prosessen, og til andre.