Askebegrene. Hva kan vi bruke dem til?

Jeg har mange fine askebeger Arvet mange i krystall etter mine foreldre. En gang var askebeger en viktig gjenstand i de fleste hjem. Nå ser vi dem ikke lengre. De står kanskje i skap, eller i mørke boder. Ikke at jeg tror at askebegre har følelser altså, men det er jo faktisk mulig å la de bli nyttige igjen.
Jeg er jo i den situasjon at jeg må kvitte meg med en del saker og ting. De store krystallaskebegrene som ligger i esker på loftet må enten bli med på lasset, eller fjernes. Har de noen nytteverdi? 


Jepp. Jeg satte opp et par på kommoden inne på soverommet, og plasserte noen smykker i dem. Der kom de til sin rett. Alle krystallaskebegrene blir med på flyttelasset. Skal finne steder å sette den, og gjenstander å legge  oppi dem.

Så var det de små kuvertaskebegrene.

 De har jeg flere serier av. Noen er det seks av, og andre er det åtte av. Disse egner seg utmerket som et nyttig lite hjelpemiddel til teen. De kan settes over koppen, så blir den ikke nedkjølt mens den trekker. OG all aromaen i teen blir der. Så kan den settes ved tekoppen og benyttes til å legge teposen eler tesilen på.  Det finnes sikkert andre bruksmåter for disse askebegrene også, men mine brukes til dette formålet.

Så må jeg vel finne fram en pappeske og merke med "Askebeger", slik at alle er garantert å bli med på flyttelasset. 

Til minne om min kjære mamma

Om du hadde fått leve mamma, så hadde du fyllt 83 år i dag. Om ikke du hadde dødd fra oss for to og et halvt år siden, så hadde du fått vært sammen med dine to nydelige oldebarn. Om ikke kreften hadde spist deg opp på tre uker, så hadde vi sittet her ved kjøkkenbordet mitt og skravlet om alt mellom himmel og jord.

Mamma, Jeg savner deg sånn. Jeg har akkurat vært på graven din å tent et lys for deg. Minnene strømmer på, og jeg kjenner meg så uendelig trist. Det er så mye jeg skulle snakket med deg om. Jeg trenger noen gode råd mamma. Slike råd som bare du kunne gi meg.

Jeg er den lille jenta som trengte et hjem da min mor ikke kunne gi meg det. Jeg er den lille jenta som du tok til deg og elsket betingelsesløst i over 40 år. Jeg er den lille jenta som du tørket tårene til når verden gikk meg i mot.

Hvor er du nå mamma? Er du en engel i himmelen? Om de finns, så er du helt klart en av dem. Du var jo en engel mens du levde kjære mamma. Jeg savner deg sånn.

Snart skal vi flytte mamma. Hadde du levd, så hadde vi sikkert kjøpt leilighet til deg i samme blokka. Vi har jo, med unntak av noen få år, alltid bodd nære hverandre.

Du elsket dine 4 barnebarn. Og de elsket deg tilbake. De savner deg også. Vi snakker ofte om det. Du fikk oppleve å bli oldemor, men du døde ikke så lenge etter Leon ble født. Du fikk ikke oppleve Emilia. -Den lille solstrålen vår som bor i Danmark.

Mamma, Jeg savner deg sånn. Hver dag tenker jeg på deg. Merethe skrev et dikt til din begravelse mamma. Her er diktet:

Evig

Gjennom hele mitt liv har du vært der
 Som en trygghet
Som en ro
Som en glede

Dine ord har ledet meg gjennom livet
For meg er du visdom
Dine øyne har smilt mot meg og oppmuntret meg
For meg er du varme
Din latter har trillet gjennom luften
For meg er du glede

Du er godhet
Du er skjønnhet
Du er evig i mitt hjerte

Tårene minne triller når jeg skriver diktet  mamma.  Savnet renner som ei sur elv gjennom kroppen min og vil ikke slippe taket.  Jeg skal brygge meg en kopp te nå kjære mamma, og finne fram strikketøyet mitt. Hvil i fred du. –Du er evig i mitt hjerte.

Kjøkken er viktig

Jeg funderer masse på hvilket kjøkken jeg skal velge i leiligheten. Vi får åpen løsning inn til stuen, så materialvalget blir viktig. Utbygger har valgt et italiensk kjøkken som har mange modeller å velge mellom. Men hva i huleste skal jeg velge? Hvitt og tradisjonelt? Lyst tre? Sortbeiset eik? Hvit høyglans? Mørkt tre? Grått? Kombinasjon? 
Om to uker skal vi på tilvalgsmøte med utbygger. Da får vi vite litt mer om hva vi har å forholde oss til. Det blir spennende. Men herrejemini så vanskelig det skal bli å velge kjøkken

Kom gjerne med innspill kjære bloggevenner. Trenger råd og tips i bøtter og spann

Hilsen Irene

Listen to your body...

..står det på den nye pulsklokka jeg kjøpte meg i dag. Og jeg skal lytte til kroppen min. Jeg må det. Jeg har nemlig en kronisk lungelidelse, som gjør det vanskelig for hjertet mitt å pumpe blod ned i årene i lungene. Jeg spiser mengder med piller, men det som bidrar mest til at jeg kan stå opp hver morgen og leve et normalt liv med familie, jobb og hus og hjem, er nok trening.

 Jeg hadde i november et fire ukers opphold på Glittreklinikken lungesykehus. Der fikk jeg tilpasset et treningsprogram som var skreddersydd til min form. Nå følges dette opp av fysioterapeut i nærheten av der jeg bor, og jeg trener med ham to-tre dager i uken. Jeg merker stor forskjell på helsen min fra den gang jeg var inaktiv og til det jeg kan prestere i dag. Foreløpig greier jeg vel ikke å yte mer enn en gjennomsnittlig sofasliter, men framskrittene skjer smått og sikkert. Jeg fikk tips fra fysioterapeuten om å trene med pulsklokke fordi det gir meg en bedre kontroll over utholdenhetstreningen. Og i  går stilte jeg med lånt pulsklokke og fatta poenget med det. Jeg syntes selv at jeg presterte ganske bra, og mente ved øktens slutt at om jeg hadde vært en frisk person, så måtte jeg vel vært like sprek som hu Marit Bjørgen. Nei, sa fysioterapeuten. - Du hadde vel vært mer som hu Johaug du. Haha... Så var det bare å komme seg hjem å sette dådyrøya i den snille mannen min, og vips, så hadde jeg fått egen pulsklokke.

Ønsker alle ei flott og oppbyggende helg.

Bygginga er i gang

I går observerte jeg at bygging av leilighetene har kommet i gang. Nå er det 15 måneder til inflytting dersom alt går etter planen. Det høres lenge ut, men når jeg tenker på detaljer får jeg nesten angst. Det er mye som skal ordnes og det er mye å tenke på. Mange netter hvor jeg skal ligge å møblere en leilighet inne i hodet mitt. Jeg har spennende måneder framfor meg, og de skal jeg dele med dere.

 

Ønsker mine lesere en fantastisk dag!

Blogg i ny drakt

Jeg er relativt lite dreven i denne bloggeverdenen, men har nå (med bittelitt hjelp) fått til å lage en litt personlig vri på bloggen min. Dette var i grunnen ganske moro, så med min stilusikkerhet vil nok denne også endres litt etter hvert. Men enn så lenge, blir den som dette.
Regner med at familiens ekspert på headere og maler (Camilla Fredrikke) kommer ilende til for å berge mamman sin fra katastrofe om det er for ille.

Ønsker tips til en liten venninneoppmuntring

En av mine venninner har det rimelig tøft for tiden. Jeg skal stikke innom til henne en dag, og ønsker å ta med en liten oppmerksomhet. Gjerne noe jeg kan sette sammen selv. Kan noen av dere kreative damer der ute komme med tips og lenker til meg?